Norske menigheter er allerede flerspråklige
I mange katolske menigheter i Norge er polsk, tagalog, vietnamesisk og engelsk vanlige språk i benkene. Pinsemenigheter og andre frikirker har medlemmer fra Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa. Den norske kirke har tatt imot ukrainske familier over hele landet. Og mange byer har internasjonale menigheter der engelsk er fellesspråket, men få har det som morsmål.
Spørsmålet er ikke om menigheten er flerspråklig, men hvordan dere håndterer det. Tre modeller er vanlige.
Tre modeller
Separate gudstjenester per språk
Hver språkgruppe har sin egen gudstjeneste, ofte med egen pastor. Det gir trygghet og morsmål, men gruppene møtes sjelden. Barna vokser opp på norsk og passer ofte ikke helt inn i noen av gudstjenestene.
Tospråklig gudstjeneste
Alt sies to ganger, eller annethvert ledd er på hvert språk. Det fungerer for to språk, men gudstjenesten blir lang, og med tre eller fire språk går det ikke lenger.
Felles gudstjeneste med live oversettelse
Gudstjenesten holdes på ett språk, og gjestene følger med på sitt eget språk via telefonen. Med ChurchTranslate kan dere tilby flere språk samtidig, og bare språkene noen faktisk lytter på, bruker kreditter. Dette gir en felles gudstjeneste uten å doble lengden.
Mange menigheter kombinerer: en felles gudstjeneste med oversettelse på søndag, og smågrupper eller bønnemøter på morsmålet i løpet av uka.
Velg språkene med omhu
Start med språkene gjestene faktisk snakker, ikke de dere tror de snakker. Spør. En familie fra Litauen kan foretrekke engelsk eller polsk, fordi litauisk ikke er blant språkene. Eritreiske kristne kan forstå engelsk eller arabisk, men tigrinja er ikke tilgjengelig i dag. Si det ærlig.
ChurchTranslate oversetter til engelsk, norsk, ukrainsk, polsk, rumensk, spansk, fransk, tysk, portugisisk, arabisk og nederlandsk. Se språkoversikten, for eksempel rumensk og spansk.
Når taleren ikke snakker norsk
I en flerspråklig menighet er det ikke alltid den norske presten som preker. Teknikeren kan bytte talespråk med ett trykk, for eksempel når en polsk pastor tar over, eller når en gjestetaler fra England preker på engelsk. Da kan norsk også være et av språkene gjestene velger, slik at norske medlemmer følger med på sitt morsmål. Se gjestetaler.
Gjør flere språk synlige i gudstjenesten
- La gjester lese tekstene. En bibellesning på polsk eller ukrainsk, med oversettelse til norsk, viser at alle språk hører hjemme her.
- Be Fadervår samtidig på hvert sitt språk. Det er enkelt og sterkt.
- Syng én salme på et annet språk. Vis teksten på lerretet, gjerne med norsk ved siden av.
- Si kunngjøringene kort og tydelig. De oversettes også, men hold dem rolige og konkrete.
- Si hei på flere språk ved inngangen. Kirkeverten trenger ikke kunne mer enn et par ord.
Fellesskap etter gudstjenesten
Oversettelsen stopper når sendingen stopper. Kirkekaffen er der det avgjøres om gjestene kommer tilbake. Noen ting som hjelper:
- Sett ut bordskilt med språk, slik at folk som snakker samme språk finner hverandre, og nordmenn som vil øve på engelsk, vet hvor de kan sette seg.
- Gi tospråklige medlemmer en rolle som vert, ikke som tolk.
- Personlige samtaler kan føres med oversettelse i telefonen. Den personlige funksjonen Direkte oversett i nettleseren er laget for slikt, adskilt fra gudstjenesten.
- Minn gjestene på at de kan be om teksten fra gudstjenesten på e-post, slik at de kan lese prekenen igjen hjemme.
Barn og unge
Barn av innvandrere lærer ofte norsk raskt og blir tolker for foreldrene sine. Det kan være en tung byrde. Når foreldrene kan følge gudstjenesten selv, slipper barna å tolke og kan være barn. Søndagsskole og ungdomsarbeid på norsk blir et naturlig sted for barna å møtes.
Når menigheten vokser
I starten er det ofte én språkgruppe som trenger oversettelse. Etter et år kan det være tre. Det er lett å slå på et nytt språk i innstillingene, men tenk også på det praktiske: Trenger dere en ny kontaktperson for den nye gruppen? Bør noen av kunngjøringene skrives ut på flere språk? Hvem følger opp nye familier? En flerspråklig menighet trenger frivillige som bygger bro, ikke bare teknikk som oversetter.
Når norske medlemmer er usikre
Noen faste medlemmer kan være skeptiske: blir dette fortsatt vår gudstjeneste? Ta praten åpent. Gudstjenesten forandrer seg lite, og oversettelsen skjer i ørepluggene til dem som trenger den. Det som forandrer seg, er at gjestene forstår det som blir sagt, og at de kan bli kjent med menigheten. Mange opplever det som en berikelse.
Ledelse og representasjon
En menighet blir ikke flerspråklig bare av at gudstjenesten oversettes. Spør dere: sitter det noen fra språkgruppene i menighetsrådet? Blir de spurt når det skal planlegges? Har de en plass i gudstjenesten, ikke bare i benkene? Oversettelsen åpner døra, resten er menighetens eget arbeid.
Er dere en menighet med medlemmer fra mange land, les også internasjonal menighet. For de praktiske stegene, se hvordan oversette en gudstjeneste.