Hvorfor er det vanskelig?
Vanlige oversettelsesverktøy er trent på nyheter, nettsider og hverdagsspråk. Kirkespråket skiller seg ut på flere måter samtidig.
- Navn skrives ulikt på hvert språk. Jesaja heter Isaiah på engelsk, Ісая på ukrainsk, Izajasz på polsk og إشعياء på arabisk. Systemet må gjenkjenne navnet fra norsk tale og finne den formen som brukes i bibelen på målspråket.
- Mange navn ligner vanlige ord. «Job» kan være en person i Bibelen eller en jobb. «Sara» kan være et navn eller en del av et annet ord.
- Teologiske begreper har faste uttrykk. «Rettferdiggjørelse» har en bestemt oversettelse i hver kirketradisjon. En ordrett oversettelse kan bli forståelig, men feil i tonen.
- Sitater fra Bibelen. Når presten siterer et vers, vil gjesten gjerne høre det slik det står i sin egen bibel. AI oversetter det presten sier, den slår ikke opp i en bestemt bibeloversettelse.
- Ulike tradisjoner bruker ulike ord. En ortodoks rumener, en polsk katolikk og en ukrainsk baptist har hver sitt kirkespråk.
Hva ChurchTranslate gjør
ChurchTranslate gir oversettelsen beskjed om at dette er en gudstjeneste, slik at bibelske navn og kirkelige ord tolkes i den sammenhengen. I tillegg finnes det en ordliste per språk med kjente begreper, som brukes til å rette kjente ord i tekstingen.
La oss være beskjedne: dette gjør resultatet bedre, men ikke feilfritt. Navn og teologiske begreper er og blir det vanskeligste. Et sjeldent navn fra en slektstavle i Første Krønikebok vil av og til bli feil. Gjestene vil likevel som regel forstå sammenhengen.
Hva dere selv kan gjøre
Ved prekestolen
- Si bibelhenvisningen tydelig. «Vi leser fra Johannes, kapittel tre, vers seksten» er lettere å gjenkjenne enn en rask «Joh tre seksten».
- Snakk rolig ved navn. Et lite øyeblikk ekstra på navn som Melkisedek eller Nebukadnesar hjelper talegjenkjenningen.
- Forklar et vanskelig ord én gang. Sier presten «nåden, altså Guds gave som vi ikke har fortjent», får gjesten med seg betydningen selv om ordet blir litt annerledes.
- Unngå å snakke over musikk. Tale over orgel eller lovsang er vanskeligere å gjenkjenne.
Hos lydteknikeren
Et rent signal fra miksebordet gjør mer for navn enn noe annet. Når hver stavelse kommer tydelig inn, er sjansen mye større for at Sakkeus blir Sakkeus. Se lydoppsett.
Etter gudstjenesten
Transkripsjonen fra gudstjenesten ligger i menighetens arkiv, og dere kan rette feil i etterkant. Har en gjest bedt om teksten på e-post, er det fint at navnene stemmer. Det tar noen minutter å gå gjennom en preken og rette de få navnene som ble feil.
Gjestene kan hjelpe hverandre
Gjestene kan slå på originalteksten ved siden av oversettelsen. For en polsk gjest som forstår litt norsk, er det ofte nok å se det norske navnet for å skjønne hvem det handler om. Det gir også en fin mulighet: spør gjestene etter gudstjenesten om noen ord ble rare. De vet best hvordan det skal hete i deres egen tradisjon.
Eksempler på hva som kan skje
Noen typiske situasjoner, slik at dere vet hva dere kan møte:
- Riktig navn, men en annen form. Presten sier «Peter», og den engelske oversettelsen sier «Peter», mens den polske sier «Piotr». Det er riktig, selv om det ser annerledes ut.
- Et navn blir et vanlig ord. En rask «og så sa Job» kan bli oversatt som om det handlet om arbeid. Sammenhengen gjør det ofte tydelig for gjesten likevel.
- Et begrep blir forklart i stedet for oversatt. «Nattverd» kan bli gjengitt med et ord gjesten kjenner fra sin egen tradisjon, som messe, kommunion eller herrens måltid.
- Forkortelser forsvinner. «1 Kor 13» uttalt raskt kan bli borte. Si «Første Korinterbrev, kapittel tretten».
Ingen av disse eksemplene betyr at gjesten mister tråden. De fleste merker en feil, forstår hva som var ment, og følger videre. Det viktigste er at feilene ikke kommer ofte. Derfor er tydelig tale og god lyd så mye verdt.
Ulike kirketradisjoner
En gjest fra en ortodoks bakgrunn bruker andre ord for sakramentene enn en gjest fra en pinsemenighet. En katolsk polakk sier «msza», en polsk baptist sier «nabożeństwo». AI velger ord som passer sammenhengen, men den vet ikke hvilken tradisjon akkurat denne gjesten kommer fra. Det er greit å si det åpent til gjestene: oversettelsen hjelper dem å følge med, men den snakker ikke nødvendigvis deres kirkes språk i hver detalj.
Realistiske forventninger
Ingen oversettelse av en gudstjeneste, heller ikke en menneskelig, er perfekt. En dyktig tolk som ikke er vant til kirkespråk, vil også snuble over Habakkuk. Målet er at gjesten følger prekenen, forstår bønnene og føler seg inkludert. Det er realistisk med AI. At hvert navn i en lang slektsliste blir riktig, er ikke realistisk.
Er presisjon helt avgjørende, for eksempel ved en konfirmasjonssamtale eller en vanskelig pastoral samtale, er en menneskelig tolk med kirkebakgrunn fortsatt det trygge valget. Se tolk eller AI-oversettelse.